Sagbruksindustrien

  • Utskrift
Detaljer
Kategori: Sagbruk
Opprettet torsdag 19. mai 2011 18:01
Sist oppdatert fredag 26. august 2011 21:54
Skrevet av Kristoffer Hagen
Treff: 537

Gjennom århundrer var rett til å drive sagbruksvirksomhet (så vel som mange andre næringer), betinget av kongelig konsesjon. Slik tillatelse var bare gitt til et lite antall godseiere som disponerte tilstrekkelig fossekraft. I 1854 bestemte imidlertid Stortinget at privilegiene skulle falle bort

: "Fra 1ste Januar 1860 skal al Sagbrukskur være fri saaledes at det er Enhver tilladt at tilvirke al Slags skaaren Last til Udskibning på hvilken Maade og med hvilke Indretninger han best veed og kan..." På denne tid var dampmaskinen utviklet
tilstrekkelig til at bl.a sagbruk kunne drives uavhengig av fossekraft.

Tømmertransporten skjedde ved fløtning, og det ble da helt naturlig å la skuren foregå i utskipningshavnene ved utløpene av fløtningselvene. Disse forhold gjorde at opphevelsen av sagbruksprivilegiene innledet en helt ny epoke i Fredrikstads historie. Allerede i den seksårige ventetiden skaffet en rekke driftige menn seg brukstomter og opplagstomter langs nedre Glomma og tok til å bygge dampsagbruk. De to første sto faktisk klare til å begynne skuren 1. januar 1860. Initiativtagerne kom for det meste fra etablerte sagbruksmiljøer, først og fremt fra Drammensdistriktet. Men det var også enkelte Fredrikstad-kjøpmenn som så mulighetene. I de årene som var igjen av århundret, forandret S. byen fullstendig. Folketallet vokste raskt ved tilflytting. Nye boligstrøk for bruksarbeiderfamiliene vokste opp utenfor bykjernen (Nabbetorp, Lisleby, Lahellemoen m. fl.). I lederskiktet kom mange velutdannede og initiativrike personer til byen, menn og kvinner som snart kom til å spille en stor rolle i byens politiske, sosiale og kulturelle liv. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen en av landets vitigste industribyer. I glansperioden lå brukene og lastetomtene tett i tett på begge sider av elva, fra Rolvsøysund til ytterst i Vesterelva. I løpet av de første 10-15 år var følgende bruk etablert innenfor byens egne grenser, her nevnt slik de lå nordfra og nedover langs elva:

Lisleby Brug (Søren Wiese), bygd 1862
Fredrikstad Dampsag på Sorgenfri (J. C. Galtung), bygd 1865
Kiærs Brug nord for Bilett (Anders Kiær), bygd 1860
Narnte Sag og Høvleri (Thorvald W. Capjon), bygd 1872

Artikkelen er hentet fra Fredrikstad Byleksikon av Finn Kaurel.