Narnte teglverk

I drift: 1898-1978

Eier: Capjon & Co frem til dannelsen av FfT i 1909.

Narnte Teglverk ble etablert i 1898, med Søren Thv. Capjon som disponent. Leirefeltet de hadde var da på over 120 mål.

Det ble montert liggende møller og storstryker etter dansk mønster og de kunne fra starten av produsere opptil 25000 murstein pr. dag.

I 1901 var verket konkurs, Capjon ble kastet, men etter at verket i 1909 gikk inn i Fredrikstad Forenede Teglverker er Søren Capjon tilbake. Som de fleste teglverk, har også Narnte vært rammet, og det brant helt ned i 1912. I 1933 ble planene for moderniseringen av Gretnes Teglverk overført til Narnte, med kunstig tegltørke, med elektrisk kraft og oljefyring. En silo for lagring av leire vinterstid ble også satt opp. Det ble også foretatt en mindre omfattende modernisering ca 1946.
Påkostningene i 1933 ble så store, at noen kilder mener dette var begynnelsen på slutten for FfT. Aksjekapitalen ble nedskrevet, og det kom inn nye eiere fra Oslo som fikk kontroll over selskapet. AS FfT ble heretter eid av Forenede Industrier, et selskap som fortsatt eier gamle industriområder langs elva.  Narnte var blant de sist bygde, og ble nedlagt sist. siste brenning, 3. juni 1978, regnes som sluttdato, selv om det ble solgt reststein helt frem til rivingen i 1982.

Teglverkspillet "I blådress og blåleire" av Klaus Hagerup med musikk av Alf Cranner log med Karl Solgaard som regissør, ble fremført på Narnte Teglverk i en uke i juni 1980, og var del av et større arbeid for å få teglverksarbeidernes kår og teglverkenes historie frem i lyset.  Dette arbeidet strandet, sannsynligvis i sammenheng med at alle bygningene ble revet i 1982. Etter dette har Nabbetorp og Kjølberg skoler satt opp en tilpasset versjon og disse regelmessige skolespillene er en viktig faktor for å holde oppe bevisstheten om den viktige industrien teglverkene var.  En kuriositet: Teglverksspillet ble altså skrevet for å oppføres utendørs på Narnte teglverk. Men tidsmessig foregår handlingen FØR Narnte teglverk ble bygd.